Artikkel 19
Offentlig tjeneste
1 a) Godtgjørelse, unntatt pensjon, som utredes av en kontraherende stat, et av dens forbundsland eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person, for tjenester som er ytet denne stat eller forbundsland eller forvaltningsmyndighet som nevnt under utøvelse av offentlige funksjoner, skal bare kunne skattlegges i denne stat.
b) Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenestene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og:
(i) er statsborger av denne stat; eller
(ii) ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre de nevnte tjenester der.
2. Artiklene 15 og 16 skal få anvendelse på godtgjørelse, bortsett fra pensjoner, i anledning av tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat, et av dens forbundsland eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.
3. Punkt 1 skal også få anvendelse på godtgjørelse betalt av Deutsche Bundesbank, Deutsche Bundesbahn og Deutsche Bundespost eller av Norges Bank, Norges Statsbaner, Norges Postverk og Norges Televerk. Den får likeledes anvendelse på godtgjørelse betalt av det tyske Goethe-Institutt, men bare i den utstrekning slik godtgjørelse blir skattlagt i Forbundsrepublikken Tyskland.
Artikkel 20
Virksomhet utenfor kysten
1. Denne artikkel skal få anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst.
2. Fortjeneste oppebåret av en person bosatt i en kontraherende stat fra virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i område som grenser til sjøterritoriet i den annen kontraherende stat og hvor denne stat for så vidt utøver suverene rettigheter overensstemmende med folkeretten, kan, med forbehold av punktene 3 og 4 i denne artikkel, skattlegges i den annen stat. Ved fastsettelsen av slik fortjeneste skal punktene 2 og 3 i artikkel 7 få tilsvarende anvendelse. Når imidlertid slik virksomhet blir utøvet i et tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver tolv-måneders periode, skal fortjenesten bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.
3. Når virksomheten blir drevet av et foretagende og virksomhet blir drevet av et annet, og virksomhetene har så nær sammenheng at de blir å betrakte som samme virksomhet, og et av foretagendene blir kontrollert, direkte eller indirekte, av det annet eller begge blir kontrollert, direkte eller indirekte, av en tredje person eller flere andre personer, da skal virksomhet til begge foretagender bli tatt i betraktning ved beregning av tidsfristen i punkt 2 i denne artikkel.
4. Fortjeneste oppebåret av en person bosatt i en kontraherende stat ved transport av forsyninger eller personell til et sted, eller mellom steder, hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i det foran nevnte område som grenser til en kontraherende stat, eller ved driften av taubåter og andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor den virkelige ledelse for foretagendet har sitt sete.
5 a) Med forbehold av underpunkt b nedenfor kan lønn og lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer i anledning av lønnsarbeid knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i det foran nevnte område som grenser til den annen kontraherende stat, skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne stat og forutsatt at arbeidet utenfor kysten er utført i et tidsrom som til sammen overstiger 30 dager i løpet av enhver tolv-måneders periode.
b) Lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer i anledning av lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger eller personell til et sted, eller mellom steder, hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i det foran nevnte område som grenser til en kontraherende stat, eller for lønnsarbeid utført om bord i taubåter eller andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor den virkelige ledelse for foretagendet har sitt sete.
6. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av:
a) rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse; eller
b) eiendom som befinner seg i den annen kontraherende stat og som benyttes i forbindelse med virksomhet utenfor kysten, som definert i punkt 2 i denne artikkel, drevet i den annen stat; eller
c) aksjer hvis verdi helt eller for den vesentligste del, direkte eller indirekte, skriver seg fra slike rettigheter eller slik eiendom, eller fra slike rettigheter og slik eiendom sett under ett,
kan skattlegges i denne annen stat.
I dette punkt betyr uttrykket "rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse" rettigheter til aktiva som skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, herunder rettigheter til andeler i eller fordeler av slike aktiva.
Artikkel 21
Annen inntekt
1. Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler, skal uansett hvor de skriver seg fra, bare kunne skattlegges i denne stat.
2. Punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra, reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.
Artikkel 22
Formue
1. Formue som består av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, tilhørende en person bosatt i en kontraherende stat, og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.
2. Formue som består av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretagende i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, eller av løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har til rådighet i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester, kan skattlegges i denne annen stat.
3. Formue som består av skip eller luftfartøy så vel som containere, drevet i internasjonal fart, og løsøre knyttet til driften av slike skip, luftfartøy eller containere, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor foretagendets fortjeneste kan skattlegges i henhold til artikkel 8.
4. All annen formue som tilhører en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat.
Artikkel 23
Unngåelse av dobbelt beskatning
1. I Kongeriket Norge:
a) Når en person bosatt i Kongeriket Norge oppebærer inntekt eller eier formue som i henhold til denne overenskomst kan skattlegges i Forbundsrepublikken Tyskland, skal Kongeriket Norge med forbehold av underpunktene b og c, unnta slik inntekt eller formue fra beskatning.
b) Når en person bosatt i Kongeriket Norge oppebærer inntekter som i henhold til artiklene 10 og 13 punktene 4 og 5 og artiklene 16, 17 og 20 kan skattlegges i Forbundsrepublikken Tyskland, skal Kongeriket Norge innrømme som fradrag i vedkommende persons inntektsskatt et beløp som tilsvarer den skatt som er betalt i Forbundsrepublikken Tyskland. Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av skatten, beregnet før fradraget er gitt, som svares av den inntekt som skriver seg fra Forbundsrepublikken Tyskland.
c) Uansett underpunkt b i dette punkt, skal dividender som utdeles av et selskap hjemmehørende i Forbundsrepublikken Tyskland til et selskap hjemmehørende i Kongeriket Norge som direkte kontrollerer minst 25 prosent av de stemmeberettigede aksjer i det selskap som utdeler dividendene, være fritatt for norsk skatt i den utstrekning dette ville ha vært tilfelle etter Kongeriket Norges lovgivning hvis begge selskaper hadde vært hjemmehørende i Kongeriket Norge.
d) Når en person som er bosatt i Kongeriket Norge oppebærer inntekt eller eier formue som i henhold til noen bestemmelser i overenskomsten er unntatt fra beskatning Kongeriket Norge, kan Kongeriket Norge likevel ved beregningen av skatten på denne persons gjenværende inntekt eller formue ta i betraktning den unntatte inntekt eller formue.
2. I Forbundsrepublikken Tyskland:
For en person som er bosatt i Forbundsrepublikken Tyskland skal skatt fastsettes på følgende måte:
a) Med mindre underpunkt b får anvendelse skal det ved beregningsgrunnlaget for tysk skatt unntas enhver inntekt oppebåret fra kilder i Kongeriket Norge og enhver formue som befinner seg i Kongeriket Norge, som i henhold til denne overenskomst kan skattlegges i Kongeriket Norge. Imidlertid vil Forbundsrepublikken Tyskland ta i betraktning inntekt eller formue som således unntas ved fastsettelsen av den skattesats som skal anvendes på enhver inntekt eller formue som ikke er unntatt fra beskatning. Når det gjelder inntekt fra dividender skal bestemmelsene foran i dette underpunkt bare få anvendelse på inntekt ved utdeling fra et aksjeselskap, som betales til et selskap som er hjemmehørende i Forbundsrepublikken Tyskland fra et selskap som er hjemmehørende i Kongeriket Norge, når minst 10 prosent av de stemmeberettigede aksjer i sistnevnte selskap eies direkte av det førstnevnte selskap; denne bestemmelsen skal ikke anvendes ved utdeling av beløp som er blitt fratrukket når man for norske skatteformål beregner overskuddet til det selskap som utdeler beløpet. Fra beregningsgrunnlaget for tysk skatt skal det også unntas dividender fra enhver aksjebesittelse som, dersom de blir utbetalt, ville ha vært unntatt fra beregningsgrunnlaget for utskrevet tysk skatt i overensstemmelse med foregående setning.
b) Med forbehold av bestemmelsene i tysk skattelovgivning om fradrag for utenlandsk skatt, skal det i tysk inntekts- og selskapsskatt som svares av de følgende inntektstyper som oppebæres fra Kongeriket Norge, innrømmes fradrag for skatt betalt i samsvar med Kongeriket Norges lovgivning og denne overenskomst:
(i) dividender som omhandlet i artikkel 10 og som underpunkt a ikke får anvendelse på ;
(ii) formuesgevinst som artikkel 13 punktene 4 og 5 får anvendelse på;
(iii) godtgjørelse som artikkel 16 får anvendelse på;
(iv) inntekt som artikkel 17 får anvendelse på.
(v) inntekt som kan skattlegges i Norge utelukkende etter artikkel 20.
Fradraget skal imidlertid ikke overstige den del av den tyske skatt, beregnet før fradraget er gitt, som svares av slik inntekt.
3. Ved anvendelsen av denne artikkel skal fortjeneste, inntekt eller gevinst som tilfaller en person bosatt i en kontraherende stat, anses for å ha sin kilde i den annen kontraherende stat hvis de skattlegges i denne annen kontraherende stat i overensstemmelse med denne overenskomst.
Artikkel 24
Ikke-diskriminering
1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under samme forhold. Denne bestemmelse skal, uansett artikkel 1, også få anvendelse på personer som ikke er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater.
2. Statsløse personer som er bosatt i en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt denne annen stats egne borgere under de samme forhold.
3. Beskatningen av et fast driftssted som et foretagende i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretagender i denne annen stat som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en kontraherende stat til å innrømme personer bosatt i den annen kontraherende stat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område. Hvis et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat har et fast driftssted i den annen kontraherende stat, kan den annen stat skattlegge det faste driftssted etter den sats som gjelder for et selskaps ikke-utdelte overskudd i denne annen stat.
4. Med mindre artikkel 9, artikkel 11 punkt 4 eller artikkel 12 punkt 4 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretagende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretagendets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger til personer bosatt i den førstnevnte stat. På samme måte skal gjeld som et foretagende i en kontraherende stat har til en person bosatt i den annen kontraherende stat være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretagendets skattepliktige formue på de samme vilkår som gjeld til en person bosatt i den førstnevnte stat.
5. Foretagender i en kontraherende stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte, av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller sammenhengende forpliktelser som andre lignende foretagender i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.
6. Denne artikkel skal, uansett artikkel 2, få anvendelse på skatter av enhver art og betegnelse.
Artikkel 25
Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler
1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller i begge kontraherende stater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 24 punkt 1, for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i de to staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med overenskomsten.
2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i de kontraherende staters interne lovgivning.
3. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av overenskomsten måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i overenskomsten.
4. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan rådføre seg med hverandre i henhold til ovennevnte bestemmelser, særlige med sikte på så langt som mulig, å få i stand avtale når det gjelder
a) den samme henføring av fortjeneste til et foretagende i en kontraherende stat og til dets faste driftssted i den annen kontraherende stat;
b) den samme fordelingen av fortjeneste mellom foretagender med fast tilknytning til hverandre som foreskrevet i artikkel 9;
c) den samme behandlingen av inntekt som henføres som inntekt fra aksjer i henhold til kildestatens skattelovgivning og som regnes som en annen inntekt i den annen stat.
5. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter. Hvis det synes tilrådelig å ha en muntlig utveksling av synspunkter for å nå frem til en avtale, kan utvekslingen skje i et utvalg bestående av representanter for de kompetente myndigheter i de kontraherende stater. Når det dreier seg om en konkret sak, skal de personer saken gjelder høres.
Artikkel 26
Utveksling av opplysninger
1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre denne overenskomst og de interne lovbestemmelser i de kontraherende stater som angår skatter som kommer inn under overenskomsten. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives ikke er i strid med overenskomsten. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artikkel 1. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve de skatter som kommer inn under overenskomsten, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende disse skatter. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser, men bare dersom den kompetente myndighet i den kontraherende stat som har gitt opplysningene ikke kommer med innvendinger.
2. Punkt 1 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:
a) å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;
b) å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;
c) å gi opplysninger som ville åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot almene interesser (ordre public).
Artikkel 27
Bistand ved innkreving
1. De kontraherende stater skal på grunnlag av gjensidighet og etter reglene herom i deres respektive lovgivning, gi hverandre bistand til innkreving av de skatter som overenskomsten har anvendelse på, herunder straffeskatt for forsinket betaling, tilleggsskatt, renter og omkostninger, under forutsetning av at beløpene som skal innkreves endelig har forfalt til betaling i henhold til lovgivningen i den staten som fremsetter anmodningen.
2. Anmodningen skal være ledsaget av slike dokumenter som er nødvendige i henhold til lovgivningen i den stat som fremsetter anmodningen for å bevise at beløpene som skal innkreves har endelig forfalt til betaling.
3. Ved mottakelse av nevnte dokumenter, skal gjennomføring, så vel som innkreving og innfordring i den anmodede staten utføres i overensstemmelse med lovgivningen som gjelder for innkreving og innfordring av dens egne skatter. I særdeleshet skal tvangsfullbyrdelsesdokumenter utferdiges i den form som er nødvendig i henhold til lovbestemmelsene i denne stat. Enhver prioritet som innrømmes i den anmodede stat når det gjelder denne stats egne skattekrav, skal ikke gjelde for skattekrav som er anmodet innkrevet.
4. Dersom skattekrav ikke har endelig forfalt til betaling, kan kreditorstaten, med det formål å sikre dens rettigheter, anmode den annen stat om å utføre slik midlertidig forføyning som er foreskrevet i denne annen stats lovgivning.
Artikkel 28
Refusjon av kildeskatt
1. Hvis dividender, renter, royalty eller andre inntekter i en av de kontraherende stater undergis kildeskatt, da skal retten til å ilegge kildeskatt etter full sats ikke være berørt av denne overenskomst.
2. Den skatt som på denne måten er tilbakeholdt ved kilden skal tilbakebetales etter søknad i den utstrekning oppkrevingen av den er begrenset av denne overenskomst.
3. Søknadsfristen for tilbakebetaling er fire år fra slutten av det kalenderår da dividendene, rentene, royaltyen eller andre inntekter er blitt mottatt.
4. Den kontraherende stat hvor inntekten skriver seg fra, kan be om en administrativ bekreftelse fra den stat der skattyter er bosatt med hensyn til om vilkårene for ubegrenset skatteplikt i denne stat er oppfylt.
5. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal gjennomføre de foranstående bestemmelser etter gjensidig avtale i medhold av artikkel 25.
6. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan ved gjensidig avtale fastsette andre fremgangsmåter for gjennomføringen av de skattereduksjoner som følger av denne overenskomst.
Artikkel 29
Medlemmer av diplomatiske og konsulære stasjoner
Denne overenskomst skal ikke berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske eller konsulære stasjoner og faste delegasjoner i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige internasjonale avtaler.
Artikkel 30
Ikrafttredelse
1. Denne overenskomst skal ratifiseres og ratifikasjonsdokumentene skal utveksles i Bonn så snart som mulig.
2. Overenskomsten skal tre i kraft en måned etter utvekslingen av ratifikasjonsdokumentene og skal første gang ha virkning:
a) med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden for beløp betalt eller godskrevet på eller etter 1. januar 1991;
b) med hensyn til skatter av inntekt og av formue som vedkommer kalenderåret 1991 (herunder regnskapsperioder som avsluttes i dette år) og følgende år.
3. Uansett de foregående bestemmelser i denne artikkel, kan skatt på dividender i henhold til artikkel 10 punkt 4 underpunkt a (med den betydning som er angitt i artikkelens punkt 6) utdelt før 1. januar 1992, overstige 5 prosent av dividendenes bruttobeløp, men skal ikke overstige 10 prosent derav.
4. Når denne overenskomst trer i kraft skal overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Forbundsrepublikken Tyskland til unngåelse av dobbeltbeskatning og om gjensidig administrativ og rettslig bistand for så vidt angår skatter av inntekt og formue samt næringsskatt, undertegnet i Oslo den 18. november 1958, opphøre og slutte å ha virkning når det gjelder skatter som denne overenskomst får anvendelse på overensstemmende med punktene 2 og 3 i denne artikkel.
Artikkel 31
Opphør
Denne overenskomst skal forbli i kraft inntil den blir oppsagt av en av de kontraherende stater. Hver av de kontraherende stater kan si opp overenskomsten, gjennom diplomatiske kanaler, ved å gi varsel om opphør minst seks måneder før utløpet av ethvert kalenderår etter det femte år som følger etter det år da denne overenskomst trer i kraft. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning:
a) med hensyn til skatt tilbakeholdt ved kilden for beløp betalt eller godskrevet på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger etter det år varsel om opphør blir gitt;
b) med hensyn til skatter av inntekt og av formue som vedkommer det kalenderår (herunder regnskapsperioder som begynner i dette år) som følger etter det år varsel om opphør blir gitt.
Til bekreftelse av foranstående har de undertegnede som har behørig fullmakt undertegnet denne overenskomst.
Utferdiget i to eksemplarer i Oslo den 4. oktober 1991, begge på det norske og tyske språk, slik at begge tekster har lik gyldighet.
For Kongeriket Norge
Jan Flatla
For Forbundsrepublikken Tyskland
Harald Hofmann
Protokoll
Ved undertegningen i dag av Overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Forbundsrepublikken Tyskland til unngåelse av dobbeltbeskatning og om gjensidig administrativ bistand med hensyn til skatter av inntekt og formue, er de undertegnende blitt enige om følgende bestemmelser som skal utgjøre en integrerende del av overenskomsten:
1. Til artikkel 5
12-måneders begrensningen i punkt 3 skal også få anvendelse på kontroll- eller rådgivningsvirksomhet gjennom et fast forretningssted tilknyttet slikt sted eller prosjekt.
2. Til artikkel 8
Et foretagende som artikkel 8 får anvendelse på skal anses for å ha sete for den virkelige ledelse i begge kontraherende stater hvis:
a) foretagendet blir drevet av et selskap eller enhver annen sammenslutning med solidarisk ansvarlige deltakere, og hvorav minst en av deltakerne har ubegrenset ansvar; og
b) minst en av deltakerne er bosatt i en av de kontraherende stater og en eller flere av dem er bosatt i den annen kontraherende stat; og
c) den virkelige ledelse for foretagendet ikke blir utøvet utelukkende i en av de kontraherende stater.
I så fall skal foretagendets fortjeneste kunne skattlegges i den stat hvor de deltakere som er nevnt i underpunkt b er bosatt, i forhold til deres andel av fortjenesten.
3. Til artikkel 10
a) Dividender utdelt av et selskap som er hjemmehørende i begge kontraherende stater i den betydning som følger av punkt 1 i artikkel 4 kan skattlegges i hver av de kontraherende stater i samsvar med deres lovgivning og denne artikkel. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal, for å unngå dobbeltbeskatning, løse spørsmålet ved gjensidig avtale.
b) Uansett punktene 2, 3 og 4 i artikkel 10 kan inntekt oppebåret fra rettigheter eller gjeldsfordringer med rett til andel i overskudd (innbefattet for så vidt angår Forbundsrepublikken Tyskland, inntekt oppebåret av stille deltaker fra deltakelse som sådan eller inntekt fra et "partiarisches Darlehen", "Gewinnobligationen", "jouissance" aksjer eller "jouissance" rettigheter) som er fradragsberettiget ved fastsettelsen av skyldnerens fortjeneste, skattlegges i den kontraherende stat hvor inntekten oppstår, i samsvar med lovgivningen i denne stat.
4. Til artiklene 10 til 12
Mottakeren av dividender, renter og royalty skal anses å være den virkelige rettighetshaver i den betydning som følger av artiklene 10, 11 og 12 hvis kravet som slike betalinger følger av tilhører ham, og inntekten derav skal tilskrives ham i henhold til skattelovgivningen i begge stater.
5. Til artiklene 15 og 23
Uansett artikkel 15, kan godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen kontraherende stat i henhold til en arbeidsutleiekontrakt, skattlegges i denne annen stat.
Uansett artikkel 23, kan slik godtgjørelse også skattlegges i den stat hvor arbeidstakeren er bosatt. Denne stat skal innrømme skatten i den annen stat som fradrag i samsvar med prinsippene i artikkel 23 punkt 1 underpunkt b eller punkt 2 underpunkt b.
De kontraherende stater kan, i samsvar med deres nasjonale lovgivning, forlange at den skatt som kan ilignes av slik godtgjørelse betales av utleieren eller innleieren, eller holde dem ansvarlige for slik betaling.
6. Til artikkel 15
Når et foretagende beskjeftiget med drift av skip eller luftfartøy i internasjonal fart blir drevet av et interessentskap med ubegrenset ansvar der en eller flere deltakere er bosatt i en kontraherende stat og en eller flere deltakere er bosatt i den annen kontraherende stat, og de kompetente myndigheter i de kontraherende stater ikke kan bli enige i spørsmålet om i hvilken av de kontraherende stater den virkelige ledelse for foretagendet har sitt sete, kan godtgjørelse som omhandlet i artikkel 15 punkt 3 skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt.
7. Til artikkel 19
Så lenge Forbundsrepublikken Tyskland i henhold til sin lovgivning ikke kan skattlegge godtgjørelse som nevnt i punkt 1 i artikkel 19 mottatt av en statsborger av Kongeriket Norge, skal underpunkt b i punkt 1 bli erstattet med følgende underpunkt b:
"Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenestene er utført i denne stat og personen er bosatt i og er statsborger av denne stat.
Denne bestemmelsen skal ha virkning med hensyn til godtgjørelse betalt før 1. januar i det kalenderår som følger etter det år da lovgivningen i Forbundsrepublikken Tyskland blir endret slik at den tillater slik godtgjørelse å bli skattlagt i denne stat."
8. Til artikkel 21
En student eller forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en kontraherende stat var, bosatt i den annen kontraherende stat, og som oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat.
9. Til artikkel 23
Artikkel 23 punkt 2 skal ikke forhindre et selskap hjemmehørende i Forbundsrepublikken Tyskland som utdeler inntekt mottatt fra kilder i Kongeriket Norge, en kompensasjonsmessig utskriving av selskapsskatt på slike utdelinger i overensstemmelse med bestemmelsene i skattelovgivningen i Forbundsrepublikken Tyskland.
10. Til artiklene 23 og 25
De kontraherende stater skal unngå dobbeltbeskatning ved hjelp av fradrag som angitt i artikkel 23 punkt 1 underpunkt b og punkt 2 underpunkt b, og ikke ved skattefritak etter artikkel 23 punkt 1 underpunkt a eller punkt 2 underpunkt a
a) dersom inntekt eller formue i de kontraherende stater er henført under forskjellige bestemmelser i overenskomsten eller er henført til forskjellige personer (bortsett fra etter artikkel 9), og denne uoverensstemmelse ikke kan løses ved den fremgangsmåte som foreskrives i artikkel 25 og
(aa) dersom den relevante inntekt eller formue som følge av slik henføring ville bli gjenstand for dobbeltbeskatning; eller
(bb) dersom den relevante inntekt eller formue som følge av slik henføring ville forbli ubeskattet eller unntas fra beskatning i henholdsvis Forbundsrepublikken Tyskland eller i Kongeriket Norge; eller
b) dersom en kontraherende stat, etter tilbørlig konsultasjon og under hensyn til de begrensninger som dets lovgivning setter, gjennom diplomatiske kanaler har gjort den annen kontraherende stat kjent med andre typer av inntekt på hvilke det har til hensikt å anvende dette punkt for å forhindre at inntekt unntas fra beskatning i begge de kontraherende stater, eller andre arrangementer for utilbørlig bruk av overenskomsten.
Utferdiget i to eksemplarer i Oslo den 4. Oktober 1991, begge på det norske og tyske språk, slik at begge tekster har lik gyldighet.
For Kongeriket Norge
Jan Flatla
For Forbundsrepublikken Tyskland
Harald Hofmann
